Hva er det med vår iboende trang til å utbrodere språket vårt så til de grader at vi enten velger adjektiv med tilnærmet motsatt betydning (det var forferdelig godt) eller så bruker vi ord som rett og slett bare er der – uten en egentlig grunn. Snikksnakk? Hva gjør egentlig snikk? Ble det for liten tid til bare snakk, eller er snikk bare en del av det hele når snakk ikke er nok? Eller tullball? Blir det ikke tull å blande ball opp i det hele eller blir det bare ball når vi begynner med tull? Eller når noe er så utrolig bra at det blir helt sykt? Eller ennå verre – helt sinnssykt? Norges første vinner vinner av Idol fikk høre det når han mente det var helt sinnssykt å vinne siden det kunne oppfattes som en krenking av de som faktisk har en sinnslidelse å stri med – de er det forøvrig nok av vel og merke.

Språk er og blir morsomt og jeg nyter stor glede i å bla meg igjennom tabloidene hver dag for å se nye og kreative overskrifter som kan forstås på et utall forskjellige måter. Så kan vi som ordinært språkvett tilsier diskutere om vi er enige i språkbruken eller om vi skal være enige om at vi er uenige 🙂