«Ke vei e dæ du går?»

Tekst & melodi: Hans Petter Kaggerud

Du vil’kje sei ke dæ gjell, du vil’kje gi meg eit hint, du sei du får’kje tell

Vi får’kje koordinert, vi får’kje omplassert, vi får’kje fløttæ fjell
Eg kjenn e bynn å bli gal, ha aldri vør normal men no e strækken tøyd

Eg må ha dialog, ingen psykolog om eg ska bi førnøyd
Jo eg huskæ at du sa at etter solæ kjæm dæ regn

Og at dæ e tida som vil kræv oss mest

Og eg huskæ at e sa at sånne teng dæ får vi tell

Dæ e altfør lætt å snu se bort og fær
Ke vei e dæ du går du veit du høstæ dæ du sår?

Prøv du å førstå dæ finnes mål som du kan nå?

Ke vei e dæ du går?

Alt e eit spørsmål om tru, fungere som ei bru, tel vårres destinasjon

Eg trur så absolutt at uten samme tru så e dæ endestasjon
Eg kjenn e bynn å gi opp, dæ bi førr mye rot imøllom hjerte og sjæl

Men eg har tru på oss, eg har’kje løst å gi opp, eg har’kje løst å fær

Jo e huskæ at du sa at etter solæ kjæm dæ regn

Og at dæ e tida som vil kræv oss mest

Og e huskæ at e sa at sånne teng dæ kan vi løys

Dæ e altfør lætt å snu se bort og fær

Ke vei e dæ du går du veit du høstæ dæ du sår?

Prøv du å førstå dæ finnes mål som du kan nå?

Ke vei e dæ du går?

Copyright © Hans Petter Kaggerud.
Kopiering i trykt form er lov kun etter avtale med forfatteren.
Offentlig framføring er tillatt under forutsetning av at vederlag blir betalt til TONO/n©b.
Elektronisk kopiering er lov så lenge denne anmerkningen om copyright ikke blir fjernet.