Aleina

«Aleina»

Tekst & melodi: Hans Petter Kaggerud


Dømt tel å va bakerst, ein av mange grå
Heilt uten identitet, usekker som få

Nesten ingen vænna, ho går heilt førr seg sjøl
Ho veit at sånn vil livet va, heilt tel at ho dør

Aleina – uten all den kjærlighet vi ainner tar før gjett
Aleina – ho førstår at ainner folk må tænke meir på sett

Daga full av smerte, netter full av savn
Drømma om eit ainna liv, om eit ainna navn

Ingen ho kan del mæ, de tankan som ho har
Ho veit at sånn vil livet va, heilt tel siste dag

Aleina – uten all den kjærlighet vi ainner tar før gjett
Aleina – ho førstår at ainner folk må tænke meir på sett

Aleina i sin ensomhet går ho veien tel eit stup
Ser seg rundt førr siste gång, kasta seg så ut

Ingen ho kuinn del mæ, de tankan som ho ha
Ho vesst at sånn vil livet va, heilt tel siste dag

Aleina – uten all den kjærlighet vi ainner tar før gjett
Aleina – ho førsto at ainner folk mått tænke meir på sett


Copyright © Hans Petter Kaggerud.
Kopiering i trykt form er lov kun etter avtale med forfatteren.
Offentlig framføring er tillatt under forutsetning av at vederlag blir betalt til TONO/n©b.
Elektronisk kopiering er lov så lenge denne anmerkningen om copyright ikke blir fjernet.