Biografi
Jeg ble født 13.05.71 i Mosjøen inn i en familie som var full av musikere og kunstnere. Allerede som liten pjokk var fascinasjonen for ting som laget lyd stor og familiens gamle Schimmelpiano fikk gjennomgå. Det ble ikke riktig sus over sakene før nytt piano var på plass. Da var jeg rukket å bli 11 år, uten at det hadde endret mitt ønske om å kunne håndtere et instrument på ordentlig vis. Kornett i skolekorpset ble liksom ikke helt det samme, selv om notelærdommen kom godt med. Det ble dermed øvd i timevis til glede og smerte for den øvrige husholdningen…
I begynnelsen av 80-årene erobret hjemmedatamaskinene verden og mangt et gutterom og jeg kjøpte en brukt Commodore C64 for 180 kroner, inkludert kassettspiller. Diskettstasjon eksisterte ikke da. Det ble mye spill, men musikken i spillene fra artister som Rob Hubbard og James Galway vekket en ide i hodet mitt at data kunne være en grei venn å ha med seg videre. Når arvtageren til C64 kom i for av Amiga 500, med mulighet for optisk lagring og ikke minst MIDI hadde jeg plutselig et verktøy til å sette sammen og arrangere musikk for første gang i mitt liv.
For å få til det måtte jeg ha tangenter som hadde MIDI. Mosjøens eneste musikkforretning lå da i pittoreske Sjøgata og het kledelig nok Collodi Musikkbar og der sto en merkelig liten sak fra Korg som het 707. Snodig design og skrapet til beinet men innenfor mitt budsjett. Satt sammen med en liten Alesis Mikroverb og en sekskanals Bossmikser låt det slett ikke ueffent til å være 1986. Guttedrømmen var under heftig realisering og timene ble slukt nede i kjellerstua i Mathias Bruuns gate…På ungdomsskolen var musikkmiljøet i full blomstring og jeg spilte mye sammen med Kurt Lisø, trommeslageren fra skolekorpset. Kurt bar allerede da preg av å ha en groove som ikke bare kan kjøpes på postordre og at han hadde stort potensiale som musiker. Vi hadde mye moro sammen musikalsk og vi delte samme smak i musikk kunne lytte i timevis på YES, Toto og Mezzoforte…
Det var også Kurt som i 1988 ba meg om å kontakte trommisen i det hotteste bandet i byen på den tiden – Always An Answer – som visstnok var på utkikk etter keyboardist. Jeg ringte Trond Ole «Ottis» Ottesen og tilbød fryktløst mine tjenester og resultatet ble prøvespilling i en sjuskete Moelvenbrakke på industriområdet Øya i Mosjøen. Jeg husker at låtene jeg ble grillet på var «Georgy Porgy» (Toto), «Ain´t nobody» (Chaka Khan) og «Hot Water» (Level 42). Jeg var hysterisk nervøs og følte meg så grønn der jeg sto at jeg nesten begynte å produsere klorofyll, men noe riktig måtte jeg ha gjort siden jeg fikk tilbud om å være med på neste spillejobb på ærverdige Tipperary i Mosjøen…
Det var de samme året at en av min absolutte favorittplater kom ut – «The Seventh One» med Toto. Med en Sony Walkman og to avisruter ble det mye intenslytting sommeren´88. Den trigget også behovet for å utvide tangentmenyen og jeg vaklet mellom å kjøpe en Yamaha DX7 av Tore Ylvsaaker på musikklinja eller å rive ut det nyeste flaggskipet D50 fra Roland. Lyden av en D50 var så luftig at 15 sirlig oppsparte tusenlapper fløy ut av lommeboka mi og ned i kassaparatet på Collodi Musikkbar i Sjøgata. Med nytt synthstativ som designmessig så ut som et lite stilas og enda fetere synther og en ny kollega på synth i AAA, Fred Endresen, utviklet bandet seg i turbofart. På utstyrsfronten var det mye utskiftninger og jeg hadde en lengre periode hvor jeg svermet veldig for Ensoniq og var vel stort sett innom alle modellene de kunne tilby på 90-tallet.
I 1989 hadde jeg min første freelancejobb som pianist i revyen «Ruint og reint» av Revy og teaterlaget Noill. Der traff jeg det som skulle bli min nestor og musikalske følgesvenn igjennom hele livet, Stein Ivar Mortensen. Allerede året etter var jeg med i Stein Ivars oppsetning av «Elvis Still Alive» med Tore Johansen fra The Travelling Strawberries som solist. I årene etter ble det hele 10 forskjellige filmusikkonserter som endte med «Edle Dråper» i 2012. Jeg har også hatt den udelte gleden av å være med på prosjekter med Stein Ivar med musikk av Beatles, Elton John, ABBA og ikke minst Stein Ivars eget spel – «Dønnesrosen».
På begynnelsen av 90-tallet våknet jeg virkelig som låtskriver, og sammen med det kom også behovet for å kunne spille inn musikk. Resultatet ble at jeg sammen med noen av bandkollegaene fra AAA startet Studio Nord. Vi kjøpte et konkursbo fra et studio i Rana og rigget oss til i et tilfluktsrom i sentrum av Mosjøen. Selv om Tore Ottesen som var daglig leder for dette forsøket av en bedrift var mer enn lydkyndig bar det hele preg av at våre ambisjoner ikke var helt i tråd med hverken våre evner eller vår kompetanse og vi lot klokelig det hele gå i arv til Fred Endresen som i dag driver Studio Nord som et av Norges flotteste og beste lydstudio.
Behovet for å sette sammen min egen musikk var like sterk og når valget mellom portastudio eller båndopptager skulle tas valgte jeg istedet PC med forløperen til dagens «Logic Pro» (Emagic) og startet innspillingen av min første plateproduksjon «Om Ein Dag Eller To» som så dagens lys i 1998. Året etter kom samarbeidet med Tor-Erik Schytte fra AAA «This Is The Time» som fremdeles lever sine glade dager både på Spotify og iTunes.
Årene levd i etterkant har ikke hatt den samme kontiniuteten med tanke på utgivelser. Mye livespilling over hele Skandinavia og Europa, samlivsbrudd og usunn livsstil var ikke med på gjøre ting bedre men var sannsynligvis sterkt bidragsytende til å gi meg plattformen til å ta låtforfatterskapet videre. I 2017 kom singelen «One of a Kind» som fikk fin mottagelse og nå i 2018 kan jeg markere 30-årsjubileum som utøvende artist og låtskriver med albumet «HP i hengende snøre» med ikke mindre enn 30 låter på vefsndialekt. Jeg merker i ettertid at jeg har brukt tekster og melodier til å skrive meg ut av det som har vært en nokså krevende periode av livet mitt og på den måten funnet meg selv i større grad spesielt som tekstforfatter. Albumet spenner over en rekke sjangere og forskjellige lydbilder helt fra popklisjéer til tyngre progressive elementer men det skinner igjennom at jeg har mine stolte røtter i popmusikk med sans for detaljer – og ikke minst at jeg uansett hva som måtte skje er og blir et barn av 80-tallet…
Det har tatt tid, men med noen små unntak har jeg gjort dette alene helt fra første tekstlinje til ferdigstilt produksjon. Du finner et gitarriff av Tor-Erik Schytte på «Nei takk». Resten av gitarene har jeg på mirakuløst vis klart å knote sammen selv. Min eldste datter Lilja bidrar stort på «Veien» og «Tænk tebake» i tillegg til koring på «Bananspilit» og «Åleina». Min yngste datter Amanda bidrar på «Etterpåklok» og korer på «Nostalgi» og «Banansplit» mens minstemann David Amadeus debuterer på «Dag nummer en». Ringen blir på en måte sluttet med at Trond Ole som slapp meg inn i varmen for 30 år siden står for coverdesign i tillegg til at han har fått være prøvekanin sammen med Berit Emma Forsmo det siste året med utallige dropbox linker. De har begge vært med på å styre hele prosjektet i riktig retning 🙂
«HP i hengende snøre» er ute i alle digitale kanaler 1.april 2018
HP 🙂
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Petter Haugen Kaggerud (født Hans Petter Kaggerud 13. mai 1971) er en norsk vokalist, artist, komponist og musiker fra Mosjøen. Han var en av de første norske artistene som satset på internett som distribusjon for egen musikk, blant annet på Freetrax, drevet av bl.a. Lars Kilevold. Han hadde flere låter høyt oppe på nedlastningslistene der, bl.a. «Love Never Dies» og «This Is The Time». «Love Never Dies» var på spillelistene til P4 hele sommeren 2000.
Kaggerud startet som keyboardist og låtskriver i Mosjøenbandet Always An Answer i 1987. Samarbeidet med bandets gitarist Tor-Erik Schytte fortsatte etter bandet gikk i oppløsning. Han var med på å starte Studio Nord i Mosjøen som i dag drives av produsent Fred Endresen. Han har skrevet musikk til bl.a. Mosjøen Byspill og til dokumentarfilmen Love Letters from a Children’s Prison regissert av David Kinsella. Han har samarbeidet med Stein Ivar Mortensen i Mosjøen i snart 20 år med større og mindre kulturelle oppsetninger i Mosjøen Kulturhus, alt fra filmmusikkforestillinger til de siste årenes forestillinger med Tenne På Musikk.
Han har samarbeidet og stått på scenen med Benny Borg, Marianne Antonsen, Sigrid Brennhaug, Publiners, Brothers og Tore Johansen (Travelling Strawberries) m.fl.
Diskografi
- Om Ein Dag Eller To (1999)
- This Is The Time (2000)
- Velkommen inn (2001)
- Love Letters From A Childrens Prison(Filmmusikk) (2004)
- One of a Kind (2017)
- HP i hengende snøre (2018)