Jeg har en venn som er i tvil om det meste…

Han innrømmer det gjerne, han utsetter avgjørelser – så godt som daglig.  Jeg tviler på at noen som kjenner han vil være uenig. Han sier, gjør og skriver mye tvilsomt.  Det er nå en ting.  Enda verre er det at han avstår fra å skrive, gjøre og si ganske mye – fordi han er i tvil. Ikke slik å forstå at han er for tvil.  Hovedsakelig er han bare fortvilet tror jeg.  Han virker som om han lider av multivegring i møte med ethvert valg. Kombinert med en gripende trang til å utsette valget, la andre velge og da ofte mennesker som vet adskillig mindre om alt mulig.  Så lite at de aldri er i tvil. Resultatet er selvsagt at han stort sett alltid er misfornøyd med valget han ikke tok men tilfreds med at han kan skylde på noen andre for at de åpenbart valgte feil. Akkurat der kommer ofte jeg inn i bildet 😉

Slik har min bekjent det også – tror jeg ihvertfall. Lenge før han foretar et valg vet han at han burde valgt annerledes. Selv de få gangene hvor han har slumpet til å velge riktig, investerer han store mengder energi og tid i å fremskaffe bevismateriale for at det noe helt annet ville vært bedre. Resultatet er stort sett at de fleste togene passerer, og man står fortumlet igjen på perrongen. Omgitt av andre tvilsomme eksistenser. Tvilere er som drankere. De søker selskap med likesinnede. Mennesker som det ikke gjør så mye å tvile blant. De tror kanskje at det muligens ville vært forstandig å påstige forrige tog, men mister under funderingen også det neste.

Vi kan vel alle deles grovt inn i tre grupperinger. De som får noe til å skje, de som ser på at det skjer, og de som lurer på hva som skjedde. Min venn havner så avgjort i den siste gruppen. Man vet aldri sikkert med sånne som han. Når han leser meningsmålinger ser jeg alltid at øynene hans uvilkårlig trekkes mot tvilerne, mot vet-ikke-gruppen. Nesten slik som eiere av smale, ukurante bilmerker har øye for hverandre, og vinker solidarisk når de møtes på landeveien. Det skaper en følelse av fellesskap at man har valgt like dårlige kjøretøyer. Iblant har han sikkert håp om at tvilerne er i fremmarsj. Mange sitter på gjerdet, sier nyhetene. Da er det tvilerne han sikter til. Som om det er galt å sitte på gjerdet. De sitter jo der fordi noe i dem som vet at det ikke er grønnere på andre siden. Og blir det mange nok av dem da faller hele gjerdet ned. Ingenting ville vært bedre ifølge min venn. Hvis vi spør han Men det gjør vi jo ikke. Tvilere blir sjelden spurt. I følge min vennlige bekjente så har han aldri blitt kontaktet av en meningsmåler. Antagelig er han svartelistet. Hvilket må bety at det er langt flere av slike enn man skulle tro.

Jeg synes det er på høy tid at samfunnet begynner å ta tvilerne på alvor – ihvertfall det at de eksisterer. Et første krav kunne være at vi fikk tildelt egne tvileplasser, kanskje noe ala klagemuren? Her kunne de møtes og vegre seg for det meste i samlet flokk. Men om de vinner frem, akkurat det tviler ihvertfall JEG på…

HP